Knepping, Klikking og Knasing i Kjeven

Knepper, klikker og knaser det i kjeven når du biter eller tygger? Det kan skyldes flere årsaker inne i kjeveleddet, men blant de vanligste finner vi muskulær ubalanse og myalgier.

I likhet med andre områder i kroppen så kan kjeven også rammes av ubalanse i forhold til muskulaturen. Med det mener vi at noen muskler blir for anspente (oftest masseter – den store tyggemuskelen og musculus pterygoids) og at noen blir for inaktive (musculus digastricus).

Ved å behandle og trene opp kjevemuskulaturen kan man være med på å gjenopprette denne balansen igjen – uten farlige inngrep eller invasive injeksjoner.

Her er det viktig å nevne at også nakkespenninger kan påvirke kjeven. Derfor viser vi også fram noen gode nakkeøvelser og egentiltak (inkludert bruk av kjevetrener, varmemuskelsalve, akupressurmatte og nakkehammock) senere i artikkelen.

Ved alle våre tverrfaglige avdelinger på Vondtklinikkene i Norge, inkludert i Oslo (Lambertseter), Aust-agder (Grimstad) og Akershus (Asker, Eidsvoll Sundet, Jessheim og Råholt) har våre klinikere en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabiliteringstrening av smerter og spenninger i kjeven – inkludert TMD syndrom.

Klikk på lenkene eller her for å lese mer om våre avdelinger (lenken åpner i nytt leservindu).

Våre klinikker i Norge

BESTILL TIME (her ved Råholt)

Innholdsfortegnelse

1. Episodisk og kronisk kjeveklikking
2. Mulige årsaker til klikking og knasing i kjeven
   2.1. Mulige problemstillinger
   2.2. Stress, sammenbitte tenner og kjevespenninger
3. Symptomer og kliniske tegn på klikking i kjeven
   3.1. Vanlige symptomer
   3.2. Smertefri klikking
   3.3. Når kjeven låser seg
   3.4. Klikking sammen med hodepine og nakkesmerter
   3.5. Når kan det være lurt å få kjeven undersøkt?
4. Utredning og undersøkelse av klikkende kjeve
   4.1. Funksjonell undersøkelse av kjeven
   4.2. Når kan MR eller røntgen være aktuelt?
5. Problemer og komplikasjoner ved klikkende kjeve
6. Behandling av klikking i kjeven
   6.1. Behandling av kjevemuskulaturen
   6.2. Terapeutisk laser – fotobiomodulasjon
   6.3. Mobilisering av kjeveledd og nakke
7. Øvelser og egentiltak ved kjeveplager
   7.1. Kjeveøvelser
   7.2. Øvelse 1: Kontrollert åpning og lukking
   7.3. Øvelse 2: Lett isometrisk stabilisering
   7.4. Øvelse 3: Rolig sideføring av kjeven
   7.5. Øvelse 4: Kjevetrener med motstand
   7.6. Nakkeøvelser ved kjevespenninger (med video)
   7.7. Egentiltak og avspenning mot kjeveplager
   7.8. Avspenningstips
8. Spørsmål om klikkende kjeve eller ønsker du behandling?

Vi deler inn klikkende kjeve i to kategorier:

• Episodisk kjeveklikking: Dette indikerer at du av og til hører knepping inne i kjeven – men ikke alltid. En slik presentasjon kan tyde på at det er en muskulær ubalanse som er en større del av problemet ditt, og at kjeveklikkingen, mest sannsynlig, er mer framtredende i stressede faser av livet ditt.
• Kronisk kjeveklikking: Kronisk betyr at kjeven din klikker og knaser hver eneste gang du åpner eller lukker kjeveleddet. Ved slike tilfeller er det nødvendig med en grundig undersøkelse for å forstå selve årsaken til problemet. Langvarig feilfunksjon i kjevemuskulaturen kan blant annet føre til feil i bitt og tyggefunksjonen – som etter hvert også kan gå utover selve kjevemenisken og dermed skape kronisk klikking grunnet feilstilling i kjeven. Kanskje klikker det i kjeven din når du tygger knekkebrød og lignende?

Ofte kan man også se en sterk involvering av stramme nakkemuskler, stiv nakke og vonde skuldre ved denne diagnosen – grunnet at de ulike strukturene påvirker hverandre og dermed også påvirker kjevefunksjonen. Nettopp derfor er det så viktig å jobbe helhetlig med kjeve og nakke ved slik problematikk.

Mulige årsaker til klikking og knasing i kjeven

Klikking, knepping eller knasing i kjeven kan oppstå av flere årsaker. Hos mange er lyden knyttet til hvordan leddskiven, ofte omtalt som kjevens menisk, beveger seg i forhold til leddhodet når munnen åpnes og lukkes. Hos andre kan muskelspenninger, tanngnissing, overbelastning eller forandringer i selve kjeveleddet bidra til symptomene.

Det er viktig å understreke at en klikkelyd ikke alltid betyr at kjeven er skadet. En forskyvning av leddskiven med tilbakeglidning kan gi en tydelig klikkelyd, men tilstanden kan være stabil og smertefri hos mange. Behovet for behandling vurderes derfor først og fremst ut fra om klikkingen er ledsaget av smerter, låsninger, redusert gapeevne eller problemer med å tygge.

Mulige problemstillinger:

• Forskyvning av leddskiven med tilbakeglidning: Leddskiven ligger noe forskjøvet når munnen er lukket, men glir tilbake på plass under åpning. Dette kan gi ett eller flere tydelige klikk.
• Forskyvning av leddskiven uten tilbakeglidning: Leddskiven beveger seg ikke normalt tilbake under åpning. Dette kan gi låsning og redusert gapeevne, og klikkelyden kan i noen tilfeller forsvinne.
• Overaktiv eller smertefull tyggemuskulatur: Spenninger og smerter i blant annet masseter og temporalis kan påvirke bevegelsesmønsteret og gi økt belastning rundt kjeveleddet.
• Tanngnissing eller sammenbiting: Bruxisme kan forekomme både i søvn og våken tilstand og kan være forbundet med smerter og overbelastning i tyggemuskulaturen.
• Stress og økt muskelaktivitet: Stress kan føre til at man presser tennene sammen eller holder kjeven anspent gjennom store deler av dagen.
• Overbelastning: Mye tygging, tyggegummi, hard mat, neglebiting eller langvarig gaping kan irritere leddet og muskulaturen.
• Artrose eller andre leddforandringer: Grovere knasing eller skrapelyder kan i enkelte tilfeller være forbundet med forandringer i leddflatene.
• Traume: Slag mot kjeven, fall eller kraftig belastning kan påvirke leddskiven, leddkapselen eller knoklene.
• Inflammatoriske leddsykdommer: Revmatisk sykdom kan hos enkelte involvere kjeveleddet.
• Hypermobilitet: Et svært bevegelig kjeveledd kan gi knepping, følelse av instabilitet eller episoder hvor kjeven nesten går ut av ledd.
• Ujevnt bevegelsesmønster: Forskjeller i muskelkontroll eller bevegelighet mellom høyre og venstre side kan føre til at kjeven avviker under åpning.
• Sammenheng med nakke og skuldre: Smerter og spenninger i nakken kan opptre samtidig med kjeveplager og bør inngå i en helhetlig funksjonsvurdering.

Stress, sammenbitte tenner og kjevespenninger

Mange biter ubevisst tennene sammen når de konsentrerer seg, arbeider under tidspress eller står i en krevende livssituasjon. I en hverdag preget av høyt tempo, lite restitusjon og kontinuerlige digitale inntrykk kan kjeven bli holdt anspent gjennom store deler av dagen.

Særlig tyggemuskelen masseter og tinningsmuskelen temporalis kan bli ømme og overaktive. Noen opplever også spenninger i de dypere kjevemusklene og i øvre del av nakken.

Over tid kan vedvarende sammenbitte tenner bidra til:

• ømhet i tyggemuskulaturen
• utmattelsesfølelse i kjeven
• smerter ved tygging
• spenningsfølelse i ansiktet
• hodepine
• redusert eller ujevnt bevegelsesmønster
• økt irritasjon rundt kjeveleddet

Forskningen viser en sammenheng mellom bruksisme og temporomandibulære plager, men sammenhengen er kompleks. Stress, søvn, smertefølsomhet og psykososiale faktorer kan også påvirke både muskelaktivitet og hvordan symptomene oppleves.

Symptomer og kliniske tegn på klikking i kjeven

Det mest karakteristiske symptomet er en tydelig lyd fra kjeveleddet når du gaper, tygger eller biter sammen. Lyden kan beskrives som et klikk, knepp, knas eller en skrapende lyd.

Hos noen er klikkingen helt smertefri og oppstår bare av og til. Hos andre kan den være forbundet med smerter, stivhet, redusert bevegelighet eller en følelse av at kjeven ikke beveger seg normalt.

Vanlige symptomer kan være:

• klikk eller knepp når du åpner eller lukker munnen
• knasing eller skrapelyd fra kjeveleddet
• smerter i eller foran øret
• ømhet i tyggemuskulaturen
• smerter eller tretthetsfølelse ved tygging
• redusert gapeevne
• kjeven trekker til én side når du åpner munnen
• følelse av at kjeven henger, låser seg eller «hopper»
• spenningsfølelse i ansiktet
• hodepine
• smerter eller stivhet i øvre nakke
• øresymptomer som trykkfølelse eller ubehag uten tydelig øresykdom

Smertefri klikking

En smertefri klikkelyd uten låsning eller redusert funksjon trenger ikke alltid å være tegn på en alvorlig tilstand. Hos enkelte kan lyden være forbundet med en leddskive som beveger seg annerledes enn normalt, men uten at dette gir betydelige plager.

Det er først og fremst når klikkingen ledsages av smerte, redusert gapeevne, låsninger eller problemer med tygging at det er særlig aktuelt med en nærmere undersøkelse.

Når kjeven låser seg

Noen opplever at kjeven plutselig stopper under åpning eller lukking. Andre beskriver at de må bevege kjeven til siden for å få den til å «gå på plass» igjen.

Låsning kan være forbundet med endret bevegelse av leddskiven, irritasjon i leddet eller betydelige muskelspenninger. Ved gjentatte låsninger eller tydelig redusert gapeevne bør kjeven undersøkes nærmere.

Klikking sammen med hodepine og nakkesmerter

Kjeveleddet og nakkeregionen påvirker hverandre gjennom muskler, ledd og nervesystemet. Personer med kjeveplager kan derfor også oppleve hodepine, ømhet under bakhodet, nakkestivhet eller smerter i skuldrene.

Dette betyr ikke nødvendigvis at alle symptomene har samme årsak, men det understreker hvorfor en helhetlig funksjonsundersøkelse av både kjeve og nakke kan være viktig.

Når kan det være lurt å få kjeven undersøkt?

Det kan være fornuftig å få kjeven vurdert allerede når du merker gjentatt klikking, ømhet eller at bevegelsen ikke føles helt normal. En tidlig funksjonell undersøkelse kan bidra til å avklare hva som ligger bak symptomene og gjøre det lettere å komme i gang med riktige tiltak før plagene eventuelt utvikler seg videre.

Det kan være særlig aktuelt å bestille en undersøkelse dersom du opplever:

• gjentatt klikking eller knepping fra kjeveleddet
• ømhet eller tretthetsfølelse i tyggemuskulaturen
• smerter ved tygging eller gaping
• at kjeven trekker til én side
• redusert gapeevne
• episoder hvor kjeven låser seg eller «hopper»
• hodepine eller nakkesmerter som opptrer sammen med kjeveplagene
• endring i bittet eller følelsen av at tennene møtes annerledes
• symptomer etter slag, fall eller annen belastning mot kjeven

En smertefri klikkelyd trenger ikke alltid behandling og rehabiliteringsøvelser, men dersom lyden gjentar seg eller du merker andre forandringer i funksjonen, kan en undersøkelse hos våre kiropraktorer eller fysioterapeuter gi deg en nyttig avklaring og råd om hva du bør gjøre videre.

Utredning og undersøkelse av klikkende kjeve

Klikking eller knepping i kjeven kan ha flere årsaker. Lyden kan blant annet være forbundet med endret bevegelse av leddskiven i kjeveleddet, leddskrive-forskyvning, irritasjon i selve leddet eller et ujevnt bevegelsesmønster mellom høyre og venstre side. Samtidig er det viktig å vite at klikkelyder ikke alltid betyr at det foreligger en alvorlig skade.

Utredningen starter derfor med en grundig samtale og funksjonell undersøkelse. Vi vurderer ikke bare hvor lyden oppstår, men også om den er ledsaget av smerter, låsninger, redusert gapeevne eller vanskeligheter med å tygge.

Funksjonell undersøkelse av kjeven

Under undersøkelsen vurderer vi blant annet hvordan kjeven beveger seg når du åpner og lukker munnen. Vi ser etter avvik i bevegelsesbanen og undersøker om underkjeven trekker til én side, beveger seg ujevnt eller stopper tidligere enn forventet.

Vi vurderer også:

• hvor langt du klarer å gape
• når i bevegelsen klikkelyden oppstår
• om klikkingen kommer ved både åpning og lukking
• om kjeven låser seg eller føles ustabil
• ømhet i kjeveleddet og tyggemuskulaturen
• muskelstyrke og smerte ved motstandstesting
• bitt, tyggefunksjon og belastningsmønster
• bevegelighet og spenninger i nakke, øvre rygg og skuldre

Kjeveleddet, tyggemuskulaturen og nakken påvirker hverandre gjennom både muskler, ledd og nervesystemet. Undersøkelsen omfatter derfor ofte mer enn selve kjeveleddet.

En funksjonell undersøkelse vil i mange tilfeller gi tilstrekkelig informasjon til å stille en arbeidsdiagnose og planlegge videre oppfølging. Klikking alene samsvarer ikke alltid med en bestemt skade på leddskiven, og begrenset gapeevne, smerter og låsninger kan være viktigere funn i vurderingen.

Når kan MR eller røntgen være aktuelt?

Bildediagnostikk er vanligvis ikke nødvendig ved en smertefri kjeve som klikker av og til og ellers fungerer normalt. Det kan imidlertid være medisinsk indisert dersom undersøkelsen gir mistanke om en mer uttalt leddforandring, eller dersom symptomene ikke utvikler seg som forventet.

MR kan blant annet være aktuelt ved:

• vedvarende smerter direkte fra kjeveleddet
• betydelig eller langvarig redusert gapeevne
• gjentatte låsninger i kjeven
• mistanke om forskyvning eller skade på leddskiven
• mistanke om betennelse eller væskeansamling i leddet
• symptomer som ikke bedres med konservative tiltak

MR er særlig godt egnet til å fremstille bløtvevet i kjeveleddet, inkludert leddskiven, leddvæske og omkringliggende strukturer. Kiropraktorene ved Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi har rett til å rekvirere offentlige radiologiske undersøkelser, inkludert MR og røntgen, når dette vurderes som medisinsk indisert.

Problemer og komplikasjoner ved klikkende kjeve

En kjeve klikker vanligvis ikke uten at det er en grunn til det. Dersom kjeven din knepper, knaser eller klikker, så har du en viss form for feilfunksjon man bør få avklaring i.

Klikkingen skyldes som nevnt tidligere at noen muskler trekker den ene veien uten at antagonisten (muskelen som gjør det motsatte) er sterk nok til å opprettholde balansen i kjevefunksjonen – dette fører dermed til en unaturlig belastning mot kjeveleddet og kjevens menisk, som potensielt kan medføre høyere risiko for skader på selve menisken og tidligere forekomst av kjeveartrose (leddslitasje i kjeven).

Behandling for klikking i kjeven

Våre terapeuter jobber alltid helhetlig for å gi deg best mulig behandling. Dette innebærer også at man legger ekstra vekt på utredning og undersøkelse i forhold til å kartlegge problematikken på best mulig måte – slik at man deretter kan velge riktig behandlingsplan utifra den individuelle personen sin problematikk. Hos Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi vurderer vi derfor hele funksjonen rundt kjeven. Det innebærer blant annet:

• selve kjeveleddet
• leddskiven
• tyggemuskulaturen
• nakken
• øvre rygg
• skuldrene
• belastningsvaner og stressnivå

Målet er å finne hvilke strukturer og belastningsmønstre som bidrar mest til plagene, og deretter sette sammen en helhetlig behandlingsplan.

Behandling av kjevemuskulaturen

Mange med klikkende kjeve har også øm, spent eller overaktiv muskulatur. Dette gjelder særlig masseter, temporalis og de dypere kjevemusklene. Muskulaturen kan bli belastet ved blant annet sammenbiting, tanngnissing, stress eller langvarig tygging.

Behandlingen kan blant annet bestå av:

• manuelle teknikker mot ømme og spente muskler
• triggerpunktbehandling
• intramuskulær behandling (innvendige kjevemuskler)
• terapeutisk laser
• tørrnåling / intramuskulær nålebehandling
• råd og øvelser for å redusere sammenbiting og overbelastning

Triggerpunktbehandling kan brukes for å redusere lokal ømhet og bidra til bedre muskelavspenning. Hos enkelte kan også intramuskulær behandling være aktuelt, dersom behandleren vurderer at dette passer med symptomene og undersøkelsesfunnene.

Terapeutisk laser (fotobiomodulasjon)

Terapeutisk laser, også kalt fotobiomodulasjon eller lavnivå laserbehandling, brukes ved smerter og irritasjon i kjeveleddet og tyggemuskulaturen. En systematisk oversikt med metaanalyse viste at behandlingen kan redusere smerte og bedre funksjon hos personer med temporomandibulære plager (Xu et al., 2018).

Behandlingen tilpasses etter hvilke strukturer som er involvert, og laser kan brukes både mot smertefulle tyggemuskler og mot selve kjeveleddsområdet. Valg av dosering, behandlingspunkter og behandlingsforløp gjøres ut fra den kliniske undersøkelsen.

Mobilisering av kjeveledd og nakke

Ved redusert bevegelighet, stivhet eller et ujevnt bevegelsesmønster kan skånsom mobilisering av kjeveleddet være gunstig. Målet er ikke å «sette kjeven på plass», men å påvirke bevegelse, smerte og funksjon.

Kjeveleddet bør heller ikke vurderes isolert. Øvre nakke, brystrygg og skuldre kan påvirke både hodets stilling, nakkefunksjon og hvordan kjeven brukes.

Behandlingen kan derfor inkludere:

• skånsom mobilisering av kjeveleddet
• leddbehandling av øvre nakke og brystrygg
• behandling av stram muskulatur i nakke og skuldre
• tiltak og korrigering rettet mot holdning og bevegelsesmønster
• råd om arbeidsstilling og belastning gjennom dagen

Mange med kjeveplager har samtidig stivhet i øvre nakke, spenninger under mot bakhodet eller redusert bevegelighet i brystryggen og mellom skulderbladene.

Øvelser og egentiltak ved kjeveplager

Øvelser og gode hverdagsvaner kan være en viktig del av oppfølgingen ved klikkende kjeve, kjevespenninger og andre temporomandibulære plager. Vår klinikere vil hjelpe deg med å kartlegge hvile øvelser som er mest gunstige for deg og din kjeve.

Tiltakene må alltid tilpasses symptomene. Ved tydelige låsninger, betydelig redusert gapeevne eller sterke smerter bør kjeven undersøkes før du starter med mer krevende øvelser.

Kjeveøvelser

Kjeveøvelser kan bidra til jevnere bevegelse, bedre kontroll og redusert spenning i tyggemuskulaturen. Øvelsene skal utføres rolig og kontrollert.

Øvelse 1: Kontrollert åpning og lukking

Plasser tungespissen lett mot ganen, like bak fortennene. Åpne munnen langsomt mens du forsøker å holde underkjeven i en rett og jevn bevegelsesbane. Lukk deretter munnen rolig igjen.

Du kan gjerne utføre øvelsen foran et speil. Se etter om underkjeven trekker tydelig til én side eller gjør en plutselig bevegelse under åpningen.

Utfør 6–10 rolige repetisjoner, én til to ganger daglig. Bevegelsen skal holdes innenfor et komfortabelt område.

Øvelse 2: Lett isometrisk stabilisering

Plasser to fingre lett under haken. Forsøk å åpne munnen samtidig som fingrene gir en svært mild motstand. Kjeven skal bevege seg lite eller ikke i det hele tatt.

Hold motstanden i omtrent 5 sekunder før du slapper av. Gjenta 4–6 ganger.

Du kan også legge hånden lett mot høyre eller venstre side av underkjeven og gi forsiktig motstand mot sidebevegelse. Øvelsen skal ikke provosere smerter eller kraftige klikk.

Øvelse 3: Rolig sideføring av kjeven

Hold hodet i en nøytral stilling og før underkjeven rolig noen millimeter mot høyre og deretter mot venstre. Bevegelsen skal være liten, kontrollert og smertefri.

Gjenta 5–8 ganger til hver side. Unngå store utslag dersom kjeven føles ustabil eller har tendens til å låse seg.

Øvelse 4: Kjevetrener med motstand

En kjevetrener med motstand (se anbefalt eksempel under) kan bidra til å styrke og aktivere tyggemuskulaturen på en kontrollert måte. Den kan også gi bedre bevegelseskontroll og stabilitet rundt kjeveleddet.

Gradvis motstand kan gjøre kjeven mer tolerant for tygging og annen daglig belastning.

OBS: Treningen bør starte lett og tilpasses dersom kjeven klikker, gjør vondt eller har tendens til å låse seg. For høy motstand eller for mange repetisjoner kan irritere både muskler og ledd. Ved tydelige plager bør bruken derfor tilpasses etter en funksjonell undersøkelse.

Godt tips: Kjevetrener med forskjellig motstand

Bestill kjevetrener her (DinHelsebutikk.no)

Nakkeøvelser ved kjevespenninger

Kjeveleddet, tyggemuskulaturen og nakken påvirker hverandre gjennom muskler, ledd og nervesystemet. Mange med kjeveplager har samtidig spenninger i øvre nakke, ømme muskler under bakhodet eller redusert bevegelighet i brystryggen.

Nakkeøvelser kan derfor være relevante når undersøkelsen viser at nakken bidrar til belastningsmønsteret.

Aktuelle øvelser kan blant annet være:

• rolige rotasjoner av nakken
• lett trening av de dype nakkemusklene
• bevegelighetsøvelser for brystryggen
• øvelser for skulderbladskontroll
• avspenning av muskulaturen under bakhodet

Øvelsene bør gjennomføres rolig og uten å presse inn i smerte. Dersom nakkebevegelse tydelig forverrer kjevesmertene, hodepinen eller svimmelheten, bør opplegget tilpasses.

I videoen nedenfor viser kiropraktor Alexander Andorff et program med 5 øvelser som kan være aktuelle ved nakkespenninger og kjeveplager.

Abonner gjerne på vår Youtube-kanal (lenken åpnes i nytt leservindu)! Der finner du hundrevis av gratis treningsprogrammer, samt flere programmer som kan være aktuelle ved kjeveplager.

Hei! Alexander Andorff ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse – fra videoen ovenfor – her. Husk at du kan stille meg spørsmål via DM på både Facebook eller Instagram. Superhyggelig om du vil følge meg også selvfølgelig, men jeg besvarer som sagt alle spørsmål du måtte ha. Gleder meg til å høre fra deg.

Egentiltak og avspenning mot kjeveplager

Stress og spenninger kan gi høyere risiko for kjevesmerter og kjevespenninger. Derfor anbefaler vi gjerne avspenningstiltak som bruk av triggerpunktballer, akupressurmatte og nakkehammock til våre kjevepasienter. Du kan klikke på lenkene for å lese mer om de ulike egentiltakene, samt se et konkret eksempel nedenfor – med tilhørende avslappende musikk til.

Avspenning for kjeve og tyggemuskler

Stress, konsentrasjon og indre uro kan føre til at vi ubevisst presser tennene sammen eller holder kjeven spent. Over tid kan dette øke belastningen på tyggemusklene og gjøre smerter, tretthetsfølelse og andre kjeveplager mer merkbare.

Avspenning kan ikke korrigere en meniskforskyvning eller andre strukturelle årsaker til knepping i kjeveleddet. Det kan likevel være et nyttig supplement dersom sammenbiting, muskelspenninger eller smerter også er en del av symptombildet.

Prøv gjerne følgende i fem til ti minutter:

1. La skuldrene synke og finn en behagelig sittestilling.
2. La leppene møtes lett, samtidig som tennene holdes litt fra hverandre.
3. La tungen hvile avslappet mot ganen.
4. Pust rolig, uten å presse fram spesielt dype åndedrag.
5. Legg merke til om du strammer kjeven, og la musklene slippe gradvis.

Rolig musikk kan brukes som bakgrunn og som en påminnelse om å sette av noen minutter hver dag til avspenning. Under kan du lytte til Release Tension: Atlantis Chronicles av Alex Alandor. Musikken er ikke en behandling i seg selv, men kan bidra til å skape en rolig ramme rundt avspenningsteknikker, pusteøvelesr og skånsomme kjeveøvelser.

Avspenningstips: Nakkehammock (mot nakkespenninger)

Grunnet nakkens direkte biomekaniske relasjon til kjeven, så anbefaler vi ofte tiltak som bidrar til forbedret nakkefunksjon. Nakkehammocken er det vi kaller en «nakketraksjonspute» eller «nakkehammock» – altså så bidrar den til å strekke nakkeleddene og nakkemusklene fra hverandre (ved å hvile i en mer naturlig nakkekurvatur). Slike apparater har vist til virkning ved så lite som 10 minutters daglig bruk.

Kan anbefales for deg ønsker å få inn mer nakkeavspenning i hverdagen.

Bestill nakkehammock her (DinHelsebutikk.no)

Spørsmål om klikkende kjeve eller ønsker du behandling?

Klikking, knepping og knasing i kjeven kan være forbundet med blant annet bevegelsen av leddskiven, muskelspenninger, tanngnissing, overbelastning, hypermobilitet eller forandringer i selve kjeveleddet. En smertefri klikkelyd trenger ikke alltid behandling, men smerter, låsninger, redusert gapeevne eller problemer med tygging bør undersøkes nærmere.

Ved Vondtklinikkene avdeling Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi benytter våre kiropraktorer og fysioterapeuter en helhetlig tilnærming til kjeveplager. Vi vurderer kjeveleddet, muskulaturen, bindevevet, nakken, skuldrene og andre strukturer som kan påvirke funksjonen.

Behandlingen tilpasses den enkelte og kan kombineres med øvelser, gradvis belastning og konkrete råd for å redusere sammenbiting og overbelastning. Dersom det er medisinsk indisert, kan kiropraktorene våre også henvise til MR eller røntgen.

Ønsker du en vurdering av knepping, smerter, stivhet eller andre symptomer fra kjeven, kan du kontakte oss ved Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi. Vi ser fram i mot til å hjelpe deg på vei mot mindre smerter og forbedret kjevefunksjon.

Ikke i Eidsvoll (Akershus)?

Hvis du ikke er i nærheten av Eidsvoll, minner vi også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger andre steder i Norge, inkludert Oslo (Lambertseter), Asker og Aust-Agder (Grimstad).

Oslo: Lambertseter

Akershus: Asker

Akershus: Jessheim

Akershus: Eidsvoll Sundet

Aust-agder: Grimstad

Med de beste ønsker om god helse videre,

Det tverrfaglige teamet på Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Les også:

– Kjevelåsning: Når kjeven går i lås

– Hvordan fungerer nålebehandling?

– Skånsom kiropraktorbehandling uten knekking?

Forskning og referanser

1. Asquini G, et al.
   Effectiveness of Resistance Training of Masticatory Muscles in Temporomandibular Disorders: A Systematic Review.
   https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40415263/
2. Idáñez-Robles AM, Obrero-Gaitán E, Lomas-Vega R, et al.
   Exercise therapy improves pain and mouth opening in temporomandibular disorders: A systematic review with meta-analysis.
   Clinical Rehabilitation. 2023;37(4):443–461.
   https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36263523/
3. Barbosa MA, et al.
   Effects of 8 weeks of masticatory muscles focused endurance exercises on women with orofacial pain and temporomandibular disorders.
   Journal of Oral Rehabilitation. 2019.
   https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31099036/
4. Lindfors E, et al.
   The effect of supervised exercise on localized TMD pain and TMD pain associated with generalized pain.
   Acta Odontologica Scandinavica. 2017.
   https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28870137/
5. Schindler HJ, et al.
   Training of the lateral pterygoid muscle in the treatment of painful temporomandibular joint disc displacement with reduction: a randomized clinical trial.
   Journal of Oral Rehabilitation. 2023.
   https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37226632/

Andre kilder: NHI.no, Vondt.net, Lommelegen.no, FHI.no, SINTEF

Følg eller kontakt oss gjerne i sosiale medier:

Youtube: Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse

Facebook: Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse

Facebook: Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Facebook: Kiropraktor Alexander Andorff

Instagram: Kiropraktor Alexander Andorff