Senebetennelse i Ankelen: Behandling, Symptomer og Øvelser

Verkende smerter på innsiden, utsiden, forsiden eller baksiden av ankelen kan komme fra en irritert eller overbelastet sene. Plagene kan oppstå etter en plutselig feilbelastning, et overtråkk eller en gradvis økning i aktivitet over tid som overbelaster senene.

«Senebetennelse» er et vanlig og forståelig uttrykk, men beskriver ikke alltid nøyaktig hva som foregår i senen. Ved nylig oppståtte plager kan det foreligge en irritasjons- og betennelsesreaksjon. Ved mer langvarige smerter dreier det seg oftere om tendinopati, hvor senens struktur, smertefølsomhet og evne til å tåle belastning har blitt forandret eller skadet.

Kan være senestrekk, fiberskade eller avrivning

Det man tror er en enkel senebetennelse, kan i enkelte tilfeller også være en senestrekk, delvis fiberskade eller avrivning. En klinisk undersøkelse er derfor viktig dersom smertene vedvarer, kommer tilbake eller påvirker hvordan du går og beveger deg.

Ved Vondtklinikkene avdeling Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi utreder og behandler våre idrettskiropraktorer og fysioterapeuter smerter og seneskader rundt ankelen. Behandlingen kan blant annet inkludere tilpasset opptrening, muskulære teknikker, leddmobilisering, IASTM (senevevsverktøy), trykkbølgebehandling, terapeutisk laser og intramuskulær nålebehandling (også kjent som idrettsakupunktur).

I denne artikkelen kan du lære mer om:

1. Hvilke sener som kan gi ankelsmerter
2. Symptomer på senebetennelse og tendinopati
3. Vanlige årsaker og belastningsfaktorer
4. Utredning og undersøkelse av seneskader i ankelen
5. Fysikalsk behandling og rehabilitering
6. Egentiltak og gode råd ved senesmerter
7. Øvelser og gradvis opptrening (med video)
8. Når du bør få ankelen undersøkt

Hvilke sener kan gi smerter rundt ankelen?

Flere sterke sener passerer rundt ankelen. Hvor smerten sitter, kan gi en indikasjon på hvilken sene som er påvirket.

Akillessenen

Akillessenen ligger på baksiden av ankelen og forbinder leggmuskulaturen med hælbeinet. Akillestendinopati gir ofte smerter og stivhet bak ankelen, enten midt på senen eller ved festet mot hælen.

Tibialis posterior-senen

Tibialis posterior-senen går bak den indre ankelkulen og videre under foten. Den bidrar blant annet til å støtte fotbuen. Irritasjon eller skade kan gi smerter på innsiden av ankelen og foten, redusert kraft ved tåhev og gradvis svekkelse av fotbuen.

Peroneussenen

Peroneus longus og peroneus brevis går bak den ytre ankelkulen. Senene bidrar til å stabilisere foten og ankelen, særlig ved aktivitet på ujevnt underlag. Peroneale seneskader kan oppstå etter overtråkk eller langvarig overbelastning.

Tibialis anterior-senen

Tibialis anterior-senen går over forsiden av ankelen og bidrar til å løfte foten. Irritasjon kan gi smerter foran ankelen eller på oversiden av foten, særlig ved motbakker, løping eller gjentatte bevegelser hvor foten trekkes oppover.

Andre sener, blant annet flexor hallucis longus og flexor digitorum longus, kan også gi smerter på innsiden av ankelen og videre under foten.

Ved alle våre tverrfaglige avdelinger på Vondtklinikkene i Norge, inkludert i Oslo (Lambertseter), Aust-agder (Grimstad) og Akershus (Asker, Eidsvoll Sundet, Jessheim og Råholt) har våre klinikere en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabiliteringstrening av smerter og skader i fot og ankel- inkludert senebetennelser og seneskader.

Klikk på lenkene eller her for å lese mer om våre avdelinger (lenken åpner i nytt leservindu).

Våre klinikker i Norge

BESTILL TIME (her ved Råholt)

Symptomer på senebetennelse i ankelen

Symptomene avhenger av hvilken sene som er påvirket, hvor lenge plagene har vart og hvor omfattende irritasjonen eller skaden er.

Vanlige symptomer og kliniske tegn inkluderer:

• Lokal smerte på innsiden, utsiden, forsiden eller baksiden av ankelen
• Trykkømhet langs den påvirkede senen
• Smerter ved bestemte ankelbevegelser
• Stivhet etter hvile eller om morgenen
• Smerter ved gange, løping eller tåhev
• Hevelse eller fortykkelse rundt senen
• Redusert kraft og utholdenhet
• Endret ganglag eller avlastning av foten
• Knitring eller friksjonsfølelse rundt en irritert seneskjede

Ved tendinopati er det vanlig at smertene er tydelige i starten av en aktivitet, avtar noe når kroppen blir varm og deretter kommer tilbake etter eller senere samme dag.

En fullstendig seneruptur kan gi et plutselig smell eller en følelse av at noen har sparket deg bak på ankelen. Det kan også bli vanskelig å skyve fra, gå normalt eller utføre tåhev.

Hvorfor får man senebetennelse i ankelen?

Her ser vi nærmere på mulige årsaker til at man får senebetennelse eller seneskade i ankelen.

Plutselig overbelastning eller traume

Et overtråkk, fall eller uventet feiltråkk kan føre til kraftig strekk på både sener og leddbånd. Skaden kan variere fra en mild irritasjon til delvise eller fullstendige avrivninger.

Ved et kraftig overtråkk bør man ikke automatisk anta at det bare dreier seg om en enkel forstuing. Vedvarende smerter på innsiden eller utsiden av ankelen kan også skyldes skade på tibialis posterior- eller peroneussenen. Hvis disse ikke blir tatt på alvor – så kan det føre til kronisk instabilitet i ankelen.

Gradvis overbelastning

Senene tilpasser seg belastning, men denne tilpasningen krever tid. Dersom treningsmengden eller arbeidsbelastningen økes raskere enn senens kapasitet, kan det utvikles smerter og strukturelle vevsforandringer.

Vanlige belastningsfaktorer inkluderer:

• Brå økning i løping eller gåing
• Mange arbeidsdager på hardt underlag
• Nye sko eller endret fottøy
• Mye motbakke- eller trappetrening
• Utilstrekkelig restitusjon
• Svakhet i fot- og leggmuskulaturen
• Redusert bevegelighet i ankelen
• Tidligere overtråkk eller ankelskader

Langvarig tendinopati innebærer ikke bare «slitasje». Senen kan utvikle endret kollagenstruktur, fortykkelse, økt smertefølsomhet og redusert evne til å håndtere belastning. Dette betyr ikke at senen er ødelagt. Senevev er tilpasningsdyktig og kan bli både sterkere og mer belastningstolerant gjennom riktig behandling og gradvis opptrening, men da må vi ta det på alvor og helst få profesjonell hjelp med rehabiliteringen.

Utredning og undersøkelse av senebetennelse i ankelen

En klinisk undersøkelse starter med å kartlegge hvor smerten sitter, hvordan den oppstod og hvilke aktiviteter som forverrer eller lindrer symptomene.

Undersøkelsen kan blant annet inkludere:

• Palpasjon av sener og senefester
• Testing av styrke mot motstand
• Tåhev og andre funksjonstester
• Bevegelighet i ankel, fot og tær
• Stabilitet og balanse
• Gang- og løpsmønster
• Undersøkelse av legg, kne og hofte ved behov

Ved mistanke om en større fiberskade, seneruptur eller annen underliggende problematikk kan ultralyd eller MR være aktuelt. Kiropraktorene våre kan henvise videre til bildediagnostikk (slik som MR undersøkelse og røntgen) dersom dette er medisinsk indisert..

Bildene må alltid vurderes sammen med symptomene og den kliniske funksjonen. Det er mulig å ha synlige seneforandringer uten smerter, og graden av strukturelle funn samsvarer ikke alltid direkte med hvor sterke plagene er.

Fysikalsk behandling av senebetennelse i ankelen

Fysikalsk behandling og aktiv rehabilitering utfyller hverandre. Målet er å redusere smerter, stimulere reparasjonsprosessene, bedre bevegeligheten og gjøre senen sterkere og mer belastningstolerant.

Behandlingen tilpasses hvilken sene som er påvirket, hvor lenge plagene har vart og hva pasienten trenger å kunne gjøre i arbeid, fritid eller idrett.

Fysioterapi og gradvis senebelastning

Individuelt tilpasset opptrening er en sentral del av behandlingen ved tendinopati. Senen trenger belastning for å gjenvinne styrke, men belastningen må doseres riktig.

Opptreningen kan omfatte:

• Isometriske styrkeøvelser
• Rolige konsentriske og eksentriske øvelser
• Tåhev med gradvis økende motstand
• Strikkøvelser for de ulike ankelretningene
• Balanse- og stabilitetstrening
• Gradvis tilbakeføring til løping eller idrett

Det finnes ikke ett treningsprogram som passer alle. Øvelsesvalg, tempo, motstand og treningsmengde må tilpasses hvilken sene som er påvirket og hvordan den reagerer på belastning.

Retningslinjer for akillestendinopati anbefaler progressiv senebelastning framfor langvarig fullstendig hvile. Opptreningen bør gradvis utvikle både styrke, utholdenhet og senens evne til å lagre og frigjøre energi (Silbernagel et al., 2020; Chimenti et al., 2024).

Idrettskiropraktikk og leddmobilisering

Redusert bevegelighet i ankel, mellomfot eller stortå kan endre hvordan belastningen fordeles gjennom foten og senene.

En idrettskiropraktor kan undersøke hvordan fot, ankel, legg, kne og hofte fungerer sammen. Ved relevante funn kan skånsom leddmobilisering brukes for å bedre bevegelsen og redusere unødvendige kompensasjonsmønstre.

Behandlingen kan også inkludere muskel- og bindevevsteknikker mot stram leggmuskulatur og andre strukturer som påvirker senens arbeidsforhold.

Terapeutisk laserbehandling

Terapeutisk laser, også kalt fotobiomodulasjon eller lavnivå laserbehandling, tilfører konsentrert lysenergi (klasse 3B laser) til det smertefulle seneområdet.

Behandlingen har som mål å:

• Stimulere cellulære reparasjonsprosesser
• Bedre lokal sirkulasjon
• Påvirke smertefølsomheten
• Støtte reparasjon og remodellering av senevevet
• Gjøre det lettere å gjennomføre aktiv rehabilitering

En systematisk oversikt og meta-analyse av randomiserte studier viste at laserbehandling ga en signifikant reduksjon i både smerter og funksjonstap ved tendinopatier i underekstremiteten og plantar fascitt på kort og mellomlang sikt. Studien viste også bedre smertelindring når laser ble brukt som tillegg til trening, sammenlignet med trening alene. Det ble ikke rapportert bivirkninger i de inkluderte studiene (Naterstad et al., 2022).

Terapeutisk laser kan derfor være en verdifull og skånsom del av et helhetlig behandlingsopplegg ved senebetennelse og tendinopati rundt ankelen. Behandlingen kombineres gjerne med gradvis senebelastning, fysioterapi, muskulære teknikker, leddmobilisering og andre relevante fysikalske tiltak.

Trykkbølgebehandling

Trykkbølgebehandling er en ikke-invasiv behandlingsmetode som kan være særlig aktuell ved langvarige seneskader.

De mekaniske trykkbølgene stimulerer det aktuelle området og kan påvirke smertefølsomheten, lokal sirkulasjon og vevets reparasjons- og remodelleringsprosesser.

Trykkbølgebehandling kan være aktuelt når senen har vært smertefull over tid eller når opptrening alene ikke har gitt tilstrekkelig framgang. En systematisk oversikt fant moderat støtte for trykkbølge som tillegg til senebelastning ved tendinopati i midtre del av akillessenen (Paantjens et al., 2022).

Trykkbølge kombineres vanligvis med gradvis opptrening framfor å brukes som eneste tiltak. Dette gjør at man både stimulerer vevet og bygger opp senens kapasitet over tid.

IASTM og muskulære teknikker

IASTM innebærer bruk av spesialiserte behandlingsverktøy mot sener, muskler, fascier og annet bindevev.

Behandlingen kan brukes for å:

• Stimulere lokal sirkulasjon og vevsrespons
• Arbeide med fortykket eller mindre bevegelig bindevev
• Bedre bevegeligheten mellom vevslagene
• Redusere smerter og muskelspenninger
• Skape bedre forutsetninger for aktiv opptrening

IASTM kombineres gjerne med muskulære teknikker, leddmobilisering og øvelser. En nyere systematisk oversikt og metaanalyse fant at IASTM kunne redusere smerter og bedre funksjonen ved en rekke ulike muskel- og skjelettplager. (Tang et al., 2025).

Intramuskulær nålebehandling og idrettsmassasje

Langvarige senesmerter fører ofte til spenninger og økt ømhet i legg- og fotmuskulaturen. Intramuskulær nålebehandling, idrettsmassasje og andre muskulære teknikker kan brukes for å redusere slike følgeplager.

Behandlingen rettes vanligvis mot den omkringliggende muskulaturen og kombineres med tiltak som styrker og stimulerer selve senen.

Hva med kortisoninjeksjoner?

Kortisoninjeksjoner kan gi kortvarig smertelindring ved enkelte senelidelser, men behandlingen stimulerer ikke oppbygging av nytt og sterkere senevev – tvert i mot.

Forskning viser at lokale kortikosteroider kan redusere senecellenes aktivitet, hemme kollagensyntesen og svekke senens mekaniske egenskaper. Injeksjoner i eller tett på senevev bør derfor vurderes med stor varsomhet (Dean et al., 2014).

Ved akillessenen er man særlig forsiktig, ettersom seneruptur er en kjent potensiell komplikasjon. Konservativ, vevsstimulerende behandling og gradvis opptrening bør derfor alltid vurderes før injeksjon.

Egentiltak og gode råd ved senebetennelse i ankelen

Her går vi gjennom anbefalte egentiltak som kan hjelpe dersom du er rammet av seneskade eller senebetennelse i ankelen.

Tilpass belastningen

Reduser midlertidig aktiviteter som gir en tydelig og vedvarende symptomøkning. Fullstendig hvile er vanligvis ikke nødvendig, men senen bør heller ikke utsettes for mer belastning enn den rekker å hente seg inn fra.

Bruk ankelstøtte ved behov

En ankelkompresjonsstøtte kan gi økt stabilitetsfølelse og støtte i mer smertefulle perioder. Støtten bør ikke bli en permanent erstatning for styrke- og balansetrening.

En lettere, mer bevegelig kompresjonssokk kan være et alternativ når symptomene har avtatt en del og man ønsker større bevegelsesfrihet.

Løsne opp fot- og leggmuskulaturen

En triggerpunktball eller fotmassasjerulle kan brukes rolig mot stram muskulatur under foten og i leggen.

Unngå hardt trykk direkte mot en svært irritert eller nylig skadet sene. Massasjen skal ikke gi skarpe smerter eller en tydelig forverring etterpå.

Velg hensiktsmessig fottøy

Bruk sko som passer aktiviteten og oppleves komfortable. Ved enkelte senelidelser kan midlertidig bruk av en liten hælkile eller individuelt tilpasset fotstøtte redusere belastningen. Dette bør vurderes ut fra hvilken sene som er påvirket.

Øvelser ved senebetennelse i ankelen

Ved langvarige senesmerter bør treningen vanligvis inneholde en kombinasjon av styrke, balanse, bevegelighet og gradvis funksjonell belastning.

I videoen nedenfor viser kiropraktor Alexander Andorff fem skånsomme øvelser for smerter i fotvristen og ankelen.

Video: 5 øvelser mot smerter i fotvristen og ankelen

Øvelsene kan bidra til bedre muskelkontroll, senehelse og lokal sirkulasjon. Programmet må likevel tilpasses hvilken sene som er påvirket, og om det foreligger en akutt skade eller en mer langvarig tendinopati.

Hei! Alexander Andorff ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse – fra videoen ovenfor – her. Husk at du kan stille meg spørsmål via DM på både Facebook eller Instagram. Superhyggelig om du vil følge meg også selvfølgelig, men jeg besvarer som sagt alle spørsmål du måtte ha.

Gleder meg til å høre fra deg og hjelpe deg på veien til bedre funksjon og mindre smerter.

En mindre, kortvarig smertereaksjon kan være akseptabel under opptrening, men plagene bør ikke øke markant fra dag til dag. Ved tydelig forverring bør belastningen eller øvelsesvalget justeres. Vi tilråder å rådføre deg med din idrettskiropraktor, fysioterapeut, naprapat, osteopat eller annet kvalifisert helsepersonell dersom du er usikker på om øvelsene egner seg for deg.

Når bør du få ankelen undersøkt?

Du trenger ikke vente til smertene har blitt sterke eller konstante før du søker hjelp. Tidlig utredning kan gjøre det lettere å identifisere den påvirkede senen og starte riktig behandling før problematikken blir mer langvarig.

Det kan være lurt å ta kontakt dersom:

• Smerten kommer tilbake ved trening, gange eller arbeid
• Du har lokal ømhet eller hevelse langs en sene
• Ankelen er stiv etter hvile eller om morgenen
• Du må endre ganglaget eller avlaste foten
• Du har redusert kraft ved tåhev eller andre ankelbevegelser
• Plagene påvirker arbeid, fritid eller fysisk aktivitet
• Enkle tiltak ikke gir forventet bedring

Oppsøk vurdering raskere dersom du har hørt eller kjent et tydelig smell, får kraftig hevelse eller blåmerker, ikke klarer å belaste foten eller har mistet evnen til å skyve normalt fra.

Har du spørsmål om senebetennelse i ankelen – eller ønsker du en vurdering?

Senesmerter rundt ankelen kan skyldes både akutt irritasjon, overbelastning, tendinopati og større fiberskader. Hvilken behandling som passer best, avhenger av hvilken sene som er involvert og hvordan plagene har oppstått.

Ved Vondtklinikkene avdeling Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi benytter våre idrettskiropraktorer og fysioterapeuter en helhetlig tilnærming til ankel- og seneskader. Vi vurderer senene, muskulaturen, leddene, bindevevet og hvordan ankelen fungerer sammen med fot, legg, kne og hofte.

Behandlingen kan blant annet inkludere fysioterapi, gradvis opptrening, terapeutisk laser, trykkbølgebehandling, muskulære teknikker, leddmobilisering, IASTM og intramuskulær nålebehandling.

Målet er å redusere smertene, stimulere vevsreparasjonen og gjøre senen sterkere og mer belastningstolerant over tid.

Har du spørsmål om symptomene dine eller ønsker en klinisk vurdering, kan du kontakte oss ved Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi. Vi ser fram til å hjelpe deg på vei mot mindre smerter og bedre ankelfunksjon.

Ikke i Eidsvoll (Akershus)?

Hvis du ikke er i nærheten av Eidsvoll, minner vi også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger andre steder i Norge, inkludert Oslo (Lambertseter), Asker og Aust-Agder (Grimstad).

Oslo: Lambertseter

Akershus: Asker

Akershus: Jessheim

Akershus: Eidsvoll Sundet

Aust-agder: Grimstad

Med de beste ønsker om god helse videre,

Det tverrfaglige teamet på Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Les også:

– Muskulære smerter under foten

– Hvordan fungerer IASTM?

– Plantar fascitt: Hvordan blir man kvitt det?

Forskning og kilder:

1. Chimenti RL, et al. Achilles Pain, Stiffness, and Muscle Power Deficits: Midportion Achilles Tendinopathy Revision 2024. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy. 2024. PubMed
2. Silbernagel KG, Hanlon S, Sprague A. Current Clinical Concepts: Conservative Management of Achilles Tendinopathy. Journal of Athletic Training. 2020. PubMed
3. Naterstad IF, Joensen J, Bjordal JM, et al. Efficacy of low-level laser therapy in patients with lower extremity tendinopathy or plantar fasciitis: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ Open. 2022;12. PubMed
4. Paantjens MA, Helmhout PH, Backx FJG, et al. Extracorporeal Shockwave Therapy for Mid-portion and Insertional Achilles Tendinopathy: A Systematic Review of Randomized Controlled Trials. Sports Medicine – Open. 2022. PubMed
5. Tang S, et al. The effectiveness of instrument-assisted soft tissue mobilization on pain and function in patients with musculoskeletal disorders: a systematic review and meta-analysis. BMC Musculoskeletal Disorders. 2025. PubMed
6. Dean BJF, Lostis E, Oakley T, Rombach I, Morrey ME, Carr AJ. The risks and benefits of glucocorticoid treatment for tendinopathy: a systematic review of the effects of local glucocorticoid on tendon. Seminars in Arthritis and Rheumatism. 2014. PubMed

Kilder: NHI.no, Vondt.net, Lommelegen.no, FHI.no, SINTEF 

Alternative søkeord: Betennelse i ankelen, ankelbetennelse, fysikalsk behandling, eswt, sjokkbølgeterapi, konservativ behandling.

Følg eller kontakt oss gjerne i sosiale medier:

Youtube: Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse

Facebook: Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse

Facebook: Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Facebook: Kiropraktor Alexander Andorff

Instagram: Kiropraktor Alexander Andorff