Mortons nevrom – nerveavklemming i framfoten

Mortons nevrom er en smertefull nerveavklemming i framfoten. Tilstanden rammer vanligvis nerven mellom tredje og fjerde tå, men kan også forekomme mellom andre og tredje tå.

Karakteristiske symptomer er skarpe eller brennende smerter i framfoten, prikking, nummenhet og en følelse av å ha en liten stein eller en fold i sokken under foten. Smertene blir gjerne tydeligere ved gange, løping, langrenn eller bruk av trange sko som presser framfoten sammen.

– Er det en nervesvulst?

Til tross for navnet er Mortons nevrom ikke en egentlig nervesvulst. Tilstanden regnes som en mekanisk fremprovosert kompresjonsnevropati, hvor gjentatt trykk og irritasjon kan føre til fortykkelse av nerven og fibrotiske forandringer rundt nervevevet (Thomson et al., 2020).

Ved Vondtklinikkene avdeling Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi utreder og behandler våre idrettskiropraktorer og fysioterapeuter smerter, skader og funksjonsnedsettelser i framfoten. Behandlingen og opptreningen tilpasses den enkelte og kan blant annet inkludere trykkavlastning, muskulære teknikker, leddmobilisering, trykkbølgebehandling, terapeutisk laser, IASTM og individuelt tilpasset opptrening.

Ved behov innehar våre kiropraktorer henvisningsrett til MR undersøkelse – dersom dette er medisinsk indisert.

GODT TIPS: Helt nederst i denne artikkelen viser vi en video med 5 anbefalte øvelser mot Mortons nevrom – de vil du ikke gå glipp av.

I denne artikkelen kan du lære mer om:

1. Hva Mortons nevrom er
2. Symptomer og kliniske tegn
3. Årsaker og risikofaktorer
4. Hvordan diagnosen stilles
5. Fysikalsk og konservativ behandling
6. Kortisoninjeksjoner og kirurgi
7. Egentiltak
8. 5 anbefalte øvelser du BØR prøve
9. Når du bør få foten undersøkt

Hva skjer ved Mortons nevrom?

Nervene som går ut til tærne, passerer gjennom relativt trange områder mellom mellomfotsknoklene. Ved Mortons nevrom blir en av disse nervene utsatt for gjentatt trykk og irritasjon, vanligvis der nerven passerer under eller i nærheten av det dype transversale metatarsalligamentet.

Over tid kan det oppstå fortykkelse av nerven og perineural fibrose. Det sistnevnte betyr at det dannes mer bindevev rundt nerven – en form for bindevevspansring. Disse vevsforandringene kan redusere plassforholdene ytterligere og gjøre nerven mer følsom for trykk ved ståing, gange og fraspark.

Det er derfor mer presist å beskrive Mortons nevrom som en kompresjons- og irritasjonstilstand med degenerative og fibrotiske vevsforandringer enn som en klassisk aktiv betennelse.

Dette har også betydning for behandlingen. Målet er ikke bare å dempe symptomene, men å redusere det mekaniske trykket, bedre funksjonen i foten og stimulere vevet framfor å bryte det ned.

Ved alle våre tverrfaglige avdelinger på Vondtklinikkene i Norge, inkludert i Oslo (Lambertseter), Aust-agder (Grimstad) og Akershus (Asker, Eidsvoll Sundet, Jessheim og Råholt) har våre klinikere en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabiliteringstrening av smerter og skader i føttene – inkludert Mortons nevrom.

Klikk på lenkene eller her for å lese mer om våre avdelinger (lenken åpner i nytt leservindu).

Våre klinikker i Norge

BESTILL TIME (her ved Råholt)

Symptomer ved Mortons nevrom

Symptomene kan variere betydelig. Noen opplever i begynnelsen bare et kortvarig ubehag ved bruk av bestemte sko. Andre får sterke nervesmerter som begrenser både arbeid, trening og vanlige gåturer.

Vanlige symptomer og kliniske tegn inkluderer:

• Brennende, stikkende eller skarpe smerter i framfoten
• Smerter som stråler ut i tærne
• Prikking eller nummenhet
• Redusert følelse eller kuldefølelse i tærne
• Følelse av å gå på en liten stein eller en fold i sokken
• En følelse av at deler av foten og tærne er «numne» og «kalde»
• Smerter ved bruk av trange eller spisse sko
• Plager etter løping, langrenn eller lengre gåturer
• Lokal trykkømhet mellom mellomfotsknoklene
• Smerter når framfoten klemmes sammen

Ved en klinisk undersøkelse kan sammenklemming av framfoten kombinert med trykk mot det aktuelle mellomfotsrommet framprovosere smerter eller et karakteristisk klikk. Dette omtales ofte som Mulders tegn.

Smertene er vanligvis tydeligst etter belastning. Ved mer langvarige plager kan prikking og nummenhet også merkes når man hviler.

Hva kan forårsake Mortons nevrom?

Her ser vi nærmere på mulige årsaker til at man blir rammet av Mortons nevrom.

Gjentatt trykk mot framfoten

Aktiviteter som gir mye belastning gjennom tåballen, kan bidra til irritasjon av nerven. Dette gjelder blant annet løping, raske gåturer, langrenn og arbeid hvor man står eller går mye på harde underlag.

En brå økning i aktivitetsmengden kan være særlig utfordrende dersom foten ikke har fått tid til å tilpasse seg belastningen.

Trange sko og høye hæler

Smale sko presser mellomfotsknoklene tettere sammen og reduserer plassen rundt nerven. Høye hæler flytter samtidig en større del av kroppsvekten fram mot tåballen.

For mange er det derfor viktig å bruke sko med bredere tåboks og tilstrekkelig plass til at tærne kan bevege seg.

Fotstilling og biomekanikk

Overpronasjon, redusert bevegelighet i ankelen, endret funksjon i stortåen og avvikende belastning gjennom fotbuen kan påvirke trykket mot framfoten.

Slike biomekaniske forhold er ikke nødvendigvis årsaken alene, men kan bli relevante når de kombineres med høy belastning, stramt fottøy eller redusert styrke og kontroll i foten.

Stram muskulatur og endret gangmønster

Smerter i framfoten fører ofte til at man ubevisst endrer ganglaget for å avlaste det vonde området. Dette kan igjen gi økt muskelspenning i fotbladet og leggen og redusert bevegelighet i fotens og ankelens ledd.

Ved mer langvarige plager bør man derfor vurdere hele funksjonen fra fot og ankel til legg, kne, hofte og bekken.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av sykehistorien og en klinisk undersøkelse.

Undersøkelsen kan blant annet omfatte:

• Palpasjon av mellomfotsrommene
• Sammenklemming av framfoten (Mulders tegn)
• Testing av hudfølelse og nervefunksjon
• Bevegelighet i fot, ankel og tær
• Vurdering av fotbue og belastningsmønster
• Gang-, balanse- og funksjonstester
• Undersøkelse av legg, kne og hofte ved behov

Kliniske tester kan i mange tilfeller gi en tydelig mistanke om diagnosen. Bildediagnostikk kan være aktuelt dersom funnene er uklare, symptomene er uvanlige eller man må utelukke andre årsaker til smertene.

MR kan begge brukes for å undersøke nervefortykkelsen og vevet rundt. Funnene må likevel alltid vurderes sammen med pasientens symptomer og den kliniske undersøkelsen. En synlig nervefortykkelse betyr ikke nødvendigvis at den er årsaken til alle symptomene.

Andre mulige årsaker til smerter i framfoten inkluderer:

• Metatarsalgi
• Stressreaksjon eller tretthetsbrudd
• Irritasjon i tåleddene
• Senelidelser
• Slimposeirritasjon
• Plantarplateskade
• Annen nervepåvirkning

Fysikalsk og konservativ behandling av Mortons nevrom

Konservativ behandling bør alltid utprøves i lengre tid før mer invasive behandlingsalternativer. Målet er å redusere trykket mot nerven, dempe nervesensitiviteten, bedre funksjonen i foten og gradvis øke områdets belastningstoleranse.

Tilpasning av sko og belastning

Bredere sko med en romslig tåboks kan redusere sammenklemmingen av framfoten. Høye hæler og smale sko bør reduseres eller unngås dersom de tydelig provoserer symptomene.

Det kan også være nødvendig å justere løpemengde, lengden på gåturer eller andre aktiviteter midlertidig. Fullstendig inaktivitet er vanligvis ikke målet. Belastningen bør heller tilpasses og deretter bygges gradvis opp igjen.

Forfotstøtte og innleggssåler

En justerbar forfotstøtte (som vist her) plasseres bak mellomfotshodene og kan bidra til å spre belastningen og bedre plassforholdene mellom mellomfotsknoklene – som igjen fører til mindre trykk mot nerven. Individuelt tilpassede innleggssåler kan være aktuelle dersom fotstilling, fotbue eller belastningsmønster bidrar til plagene.

Idrettskiropraktikk og leddmobilisering

En idrettskiropraktor kan undersøke hvordan fot, ankel, legg, kne og hofte fungerer sammen. Redusert bevegelighet i ankelen, mellomfoten eller stortåen kan påvirke belastningen gjennom framfoten og bidra til at området overbelastes.

Skånsom leddmobilisering kan brukes for å bedre bevegelsen i foten og ankelen. Behandlingen kombineres gjerne med muskulære teknikker, ergonomiske tiltak og opptrening.

En systematisk oversikt fant at mobilisering og manipulasjon hadde gitt smertelindring sammenlignet med kontrollbehandling i en inkludert studie, men det samlede forskningsgrunnlaget for manuell behandling ved Mortons nevrom er fortsatt begrenset (Matthews et al., 2019).

Fysioterapi og konservativ opptrening

Fysioterapi er sentralt for å bedre fotens styrke, kontroll og belastningstoleranse. Det er også viktig å redusere eventuelle kompensasjonsmønstre som har oppstått fordi pasienten har avlastet framfoten.

Opptreningen kan blant annet inkludere:

• Trening av de små fotbladsmusklene
• Tåkontroll og styrking av stortåen
• Tåhev og styrking av leggmuskulaturen
• Bevegelighetstrening for ankel og fot
• Balanse- og stabilitetsøvelser
• Gang- og løpstekniske tilpasninger
• Gradvis tilbakeføring til arbeid og idrett

Øvelsene bør tilpasses individuelt. Målet er ikke å presse den irriterte nerven hardere, men å bedre funksjonen i strukturene rundt og redusere den ugunstige belastningen mot framfoten.

Muskulære teknikker og IASTM

Muskulære teknikker kan brukes mot stram og øm muskulatur i fotbladet og leggen. Behandlingen kan være særlig relevant når endret gangmønster har ført til muskelspenninger og redusert vevsbevegelighet.

IASTM står for instrumentassistert bløtvevsbehandling. Ved denne behandlingsformen brukes spesialiserte verktøy mot muskler, sener, fascier og annet bindevev.

Hensikten er blant annet å:

• Bedre bevegeligheten mellom vevslagene
• Stimulere lokal sirkulasjon
• Påvirke stramt og fibrotisk vev
• Stimulere fibroblastaktivitet og kollagenomforming
• Legge til rette for mer normal vevsfunksjon

IASTM brukes vanligvis som en del av et bredere behandlingsopplegg med øvelser, leddmobilisering og belastningstilpasning.

Trykkbølgebehandling

Trykkbølgebehandling er en ikke-invasiv behandlingsmetode hvor mekaniske trykkbølger rettes mot det aktuelle området.

Behandlingen har som mål å påvirke smertesignaler og stimulere lokal sirkulasjon, vevsreparasjon og remodellering. Ved Mortons nevrom rettes behandlingen mot vevet rundt den irriterte nerven og området med reduserte plassforhold.

Kliniske studier har vist at trykkbølgebehandling kan redusere smerter hos pasienter med Mortons nevrom (Fridman et al., 2009; Seok et al., 2016).

Trykkbølgebehandlingen tilpasses alltid den enkelte og kombineres gjerne med trykkavlastning, muskel- og leddbehandling og rehabilitering.

Terapeutisk laserbehandling

Terapeutisk laser, også kalt fotobiomodulasjon, er en skånsom og ikke-invasiv behandlingsmetode hvor lysenergi tilføres det aktuelle området.

Målet er å stimulere lokale cellulære prosesser, påvirke smertefølsomheten og støtte sirkulasjon og vevsreparasjon. Siden Mortons nevrom ikke primært er en klassisk aktiv betennelsestilstand, er hensikten ikke bare å «dempe betennelse», men å stimulere vevet og redusere irritasjonen i og rundt nerven.

Laserbehandling kan gjerne kombineres med:

• Avlastning og skoendringer
• Forfotstøtte
• Muskulære teknikker
• Leddmobilisering
• IASTM
• Individuelt tilpasset opptrening

Kortisoninjeksjoner mot Mortons nevrom?

Kortisoninjeksjoner kan gi midlertidig symptomlindring hos enkelte, men behandlingen retter ikke opp den mekaniske avklemmingen eller den perineurale fibrosen rundt nerven.

Kortison er heller ikke en vevsstimulerende behandling, men nedbrytende. Forskning på senevev viser at lokale kortikosteroider kan redusere celleaktivitet og kollagensyntese og svekke vevets mekaniske egenskaper (Dean et al., 2014). Selv om slik forskning ikke kan overføres direkte til alle strukturene i framfoten, viser den hvorfor gjentatte injeksjoner bør brukes med varsomhet.

Mulige ulemper og bivirkninger inkluderer:

• Tynnere hud i det injiserte området
• Pigmentforandringer
• Atrofi av fettputen under foten (svinn)
• Lokal vevssvekkelse
• Midlertidig eller utilstrekkelig symptomlindring
• Risiko for at plagene kommer tilbake

Fettputen under framfoten har en viktig støtdempende funksjon. Dersom denne svekkes, kan det i seg selv føre til mer vedvarende smerter og økt trykk mot mellomfotsknoklene, samt gi økt risiko for plantar fascitt i tillegg. Hudforandringer og atrofi av fettputen er rapportert etter kortisoninjeksjoner ved Mortons nevrom (Choi et al., 2021).

Når vurderes kirurgi?

Kirurgi skal kun vurderes dersom plagene er sterke og vedvarer til tross for et grundig gjennomført konservativt behandlingsforløp. Vanlige kirurgiske alternativer innebærer enten å frigjøre nerven ved å bedre plassforholdene eller å fjerne det fortykkede nerveområdet.

Kirurgi kan gi god smertelindring hos utvalgte pasienter, men er mer invasivt og innebærer risiko for:

• Infeksjon og sårproblemer
• Arrsmerter
• Varig nummenhet i tærne
• Vedvarende eller tilbakevendende nervesmerter
• Dannelse av et smertefullt stumpnevrom
• Behov for ytterligere kirurgi

Systematiske oversikter har rapportert høyere forekomst av fullstendig smertelindring etter nevrolyse eller nevrektomi enn etter injeksjonsbehandling. Samtidig medfører kirurgi en annen og høyere komplikasjonsrisiko enn ikke-invasive tiltak, og postoperative nevrogene symptomer kan forekomme (Lu et al., 2021; Choi et al., 2022).

Egentiltak ved Mortons nevrom

Gode egentiltak kan bidra til å redusere trykket mot nerven, dempe spenninger i foten og opprettholde bevegeligheten. Tiltakene bør utføres rolig og skal ikke framprovosere sterke nervesmerter, økende prikking eller nummenhet.

Bruk romslige sko og forfotstøtte

Velg sko med bred tåboks og god plass til framfoten. Smale sko og høye hæler kan presse mellomfotsknoklene sammen og øke irritasjonen av nerven.

En justerbar forfotstøtte (som også vist tidligere i artikkelen) kan bidra til å fordele belastningen bedre og redusere trykket mot det smertefulle området.

Elastiske tåskillere (som vist ovenfor her) vil også bidra til å holde tærne fra hverandre – og på den måten gi det avklemte området sårt tiltrengt hvile. Slik at den skadde nerven kan fokusere på restitusjon og reparasjon.

Selvmassasje med venesalve

Skånsom selvmassasje kan brukes for å redusere stramhetsfølelse i fotbladet og stimulere lokal sirkulasjon. En venesalve eller annen egnet massasjekrem kan gjøre det lettere å arbeide rolig over huden uten unødvendig friksjon.

Masser fotbuen, sidene av framfoten og eventuelt stram muskulatur i leggen med rolige bevegelser i noen få minutter. Unngå hardt og vedvarende trykk direkte mot området mellom tærne hvor nerven er irritert.

Massasjen skal oppleves behagelig. Stopp eller reduser trykket dersom du får skarpe, brennende eller elektriske smerter ut i tærne.

Rulling på fotmassasjerulle

En fotmassasjerulle kan brukes for å jobbe inn mot fotbladsmuskulaturen og opprettholde bevegeligheten under foten.

Plasser rullen under fotbuen og rull langsomt fram og tilbake i ett til to minutter. Start med lett trykk og øk gradvis dersom foten reagerer positivt.

Unngå å legge hele kroppsvekten direkte over det mest smertefulle området i framfoten. Ved Mortons nevrom bør rullingen først og fremst rettes mot stram muskulatur rundt området – ikke brukes som hard massasje av selve nerven.

Tøying med hallux valgus-tåstrekker

En hallux valgus-tåstrekker kan brukes for å tøye stortåen og bedre bevegeligheten i stortåleddet. Dette kan være spesielt gunstig dersom stortåen er stiv eller står innover, slik at belastningen gjennom framfoten påvirkes.

Tåstrekkeren festes rundt stortåen og brukes til å trekke tåen kontrollert utover. Produktanvisningen anbefaler å starte rolig med omtrent 2 × 30 sekunder og gradvis øke tøyningen etter hvert som bevegeligheten bedres.

Tøyningen skal kjennes mild til moderat og skal ikke gi økende nervesmerter, prikking eller nummenhet i tærne. En tåstrekker reduserer ikke nødvendigvis nervefortykkelsen i seg selv, men kan inngå som et støttende tiltak når stortåens stilling eller bevegelighet påvirker belastningen gjennom framfoten.

Tilpass den daglige belastningen

Reduser midlertidig aktiviteter som gir en tydelig og vedvarende symptomøkning, men unngå unødvendig fullstendig inaktivitet. Kortere turer, flere pauser og variasjon mellom sko og underlag kan gjøre det lettere å holde seg i bevegelse mens foten gradvis bygges opp igjen.

Fem anbefalte øvelser ved Mortons nevrom

I videoen nedenfor viser kiropraktor Alexander Andorff fem øvelser som kan være spesielt nyttige ved smerter og irritasjon i framfoten. Programmet har fått en rekke positive tilbakemeldinger fra over 20.000 seere som har prøvd øvelsene.

Tilbakemeldingene er naturligvis ikke det samme som en klinisk forskningsstudie, men viser at mange opplever programmet som praktisk og nyttig. Øvelsene bør tilpasses symptomene og skal ikke framprovosere sterke nervesmerter, økende prikking eller nummenhet.

1. Balansetrening på balansepute

Balansetrening utfordrer de små stabiliserende musklene i foten og ankelen. Øvelsen kan bidra til bedre fotkontroll og en jevnere fordeling av belastningen gjennom foten.

Stå på ett bein på en balansepute eller et annet mykt underlag. Hold deg gjerne i en stol eller vegg ved behov. Start med 20–30 sekunder og gjenta to til tre ganger på hver side.

2. Tåhev på mykt underlag

Tåhev styrker leggmuskulaturen, akillessenen og musklene som bidrar til å kontrollere foten under gange og fraspark.

Øvelsen kan gjerne gjøres på en skumgummipute eller et annet mykt underlag. Dette gir en ekstra utfordring for stabilitetsmuskulaturen i foten.

Løft hælene kontrollert opp fra underlaget og senk rolig tilbake. Start med 8–12 repetisjoner i to til tre sett.

3. Fotrulling

Rulling under foten kan bidra til å løsne opp i anspenthet og bearbeide fotbladsmuskulaturen.

Bruk en fotmassasjerulle, massasjeball eller tilsvarende. Rull rolig fram og tilbake under fotbuen i ett til to minutter.

Unngå hardt og vedvarende trykk direkte mot det mest smertefulle området mellom mellomfotsknoklene. Rullingen skal kjennes behagelig og ikke gi elektriske eller brennende smerter ut i tærne.

4. Tøying av fotbladet

Tøying av fotbladet kan bidra til å opprettholde bevegeligheten i tærne, fotbuen og vevet under foten.

Sitt med den aktuelle foten over motsatt kne. Ta tak rundt tærne og trekk dem forsiktig bakover til du kjenner en mild tøyning under foten.

Hold i 20–30 sekunder og gjenta to til tre ganger. Tøyningen skal ikke framprovosere økende nummenhet eller nervesmerter.

5. Fotbøy med strikk

Fotbøy med strikk trener muskulaturen som løfter foten opp mot leggen. Øvelsen omtales også som dorsalfleksjon med motstand.

Fest treningsstrikken i et stabilt punkt og legg den rundt framfoten. Trekk foten kontrollert opp mot deg før du langsomt slipper tilbake til startposisjonen.

Utfør 10–15 repetisjoner i to til tre sett. Pass på at bevegelsen skjer kontrollert uten at foten vrir seg til siden.

Video: Fem øvelser ved Mortons nevrom

I videoen kan du se hvordan alle de fem øvelsene utføres i praksis. Start rolig og juster antall repetisjoner, motstand og bevegelsesutslag etter hvordan foten reagerer.

Det er vanligvis bedre å gjennomføre øvelsene med lett til moderat belastning regelmessig. Ved økende prikking, nummenhet eller skarpe smerter bør øvelsen justeres eller avsluttes.

Øvelsene kan gjøres 2-4 ganger i uken. Abonner gjerne gratis på Youtube-kanalen vår for flere gratis treningsprogrammer.

Hei! Alexander Andorff ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse – fra videoen ovenfor – her. Husk at du kan stille meg spørsmål via DM på både Facebook eller Instagram. Superhyggelig om du vil følge meg også selvfølgelig, men jeg besvarer som sagt alle spørsmål du måtte ha.

Gleder meg til å høre fra deg og hjelpe deg på veien til bedre funksjon og mindre smerter.

Når bør du få foten undersøkt?

Ved mistanke om Mortons nevrom kan det være lurt å få foten vurdert tidlig, særlig dersom du opplever tilbakevendende smerter, prikking, nummenhet eller ubehag i framfoten.

En tidlig utredning kan gjøre det lettere å identifisere hva som provoserer nerven og komme i gang med riktige tiltak før plagene rekker å bli mer langvarige.

Du bør ta kontakt dersom:

• Smertene kommer tilbake ved gange, trening eller bruk av bestemte sko
• Du kjenner prikking, stikking eller nummenhet ut i tærne
• Det føles som om du går på en stein eller en fold i sokken
• Du må endre ganglaget eller avlaste foten
• Plagene påvirker arbeid, fritid eller fysisk aktivitet
• Symptomene gradvis blir tydeligere eller varer lenger enn tidligere
• Enkle tiltak som bredere sko og redusert belastning ikke gir tilstrekkelig bedring

Det er ikke anbefalt å vente til smertene har blitt sterke eller konstante. En tidlig vurdering kan bidra til raskere forbedring, mer målrettet behandling og bedre muligheter for å bevare normal funksjon i foten.

Har du spørsmål om Mortons nevrom – eller ønsker du en vurdering hos oss?

Mortons nevrom er en kompresjons- og irritasjonstilstand i en av nervene mellom tærne. Typiske symptomer er brennende smerter, prikking, nummenhet og følelsen av å ha en stein eller fold i sokken under framfoten.

Ved Vondtklinikkene avdeling Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi benytter våre idrettskiropraktorer og fysioterapeuter en helhetlig tilnærming til Mortons nevrom. Vi vurderer nerven, fotens muskler og ledd, bindevevet, ankelen og andre forhold som kan påvirke belastningen gjennom framfoten.

Behandlingen tilpasses alltid den enkelte og kan blant annet inkludere sko- og belastningstilpasning, råd om forfotstøtte, muskulære teknikker, leddmobilisering, IASTM, trykkbølgebehandling, terapeutisk laser og individuelt tilpasset opptrening.

Konservative og vevsbevarende tiltak bør alltid utprøves før injeksjoner eller kirurgi, ettersom de mer invasive alternativene innebærer større risiko for lokale bivirkninger og komplikasjoner.

Har du spørsmål om symptomene dine eller ønsker en klinisk vurdering, kan du kontakte oss ved Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi. Vi ser fram til å hjelpe deg på vei mot mindre smerter og bedre fotfunksjon.

Ikke i Eidsvoll (Akershus)?

Hvis du ikke er i nærheten av Eidsvoll, minner vi også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger andre steder i Norge, inkludert Oslo (Lambertseter), Asker og Aust-Agder (Grimstad).

Oslo: Lambertseter

Akershus: Asker

Akershus: Jessheim

Akershus: Eidsvoll Sundet

Aust-agder: Grimstad

Med de beste ønsker om god helse videre,

Det tverrfaglige teamet på Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Les også:

– Muskulære smerter under foten

– Hvordan fungerer IASTM?

– Plantar fascitt: Hvordan blir man kvitt det?

Forskning og kilder:

1. Matthews BG, Hurn SE, Harding MP, Henry RA, Ware RS. The effectiveness of non-surgical interventions for common plantar digital compressive neuropathy (Morton’s neuroma): a systematic review and meta-analysis. Journal of Foot and Ankle Research. 2019.
   PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30809275/
2. Thomson L, Aujla RS, Divall P, Bhatia M. Non-surgical treatments for Morton’s neuroma: a systematic review. Foot and Ankle Surgery. 2020.
   PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31718949/
3. Seok H, Kim SH, Lee SY, Park SW. Extracorporeal Shockwave Therapy in Patients with Morton’s Neuroma: A Randomized, Placebo-Controlled Trial. Journal of the American Podiatric Medical Association. 2016.
   PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27031544/
4. Choi JY, Lee HI, Hong WH, Suh JS, Hur JW. Corticosteroid Injection for Morton’s Interdigital Neuroma: A Systematic Review. Clinics in Orthopedic Surgery. 2021.
   PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34094019/
5. Dean BJF, Lostis E, Oakley T, Rombach I, Morrey ME, Carr AJ. The risks and benefits of glucocorticoid treatment for tendinopathy: a systematic review of the effects of local glucocorticoid on tendon. Seminars in Arthritis and Rheumatism. 2014.
   PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24074644/
6. Lu VM, Burks SS, Heath RN, et al. Treating Morton’s neuroma by injection, neurolysis, or neurectomy: a systematic review and meta-analysis of pain and satisfaction outcomes. Acta Neurochirurgica. 2021.
   PubMed: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32056015/

Kilder: NHI.no, Vondt.net, Lommelegen.no, FHI.no, SINTEF 

Følg eller kontakt oss gjerne i sosiale medier:

Youtube: Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse

Facebook: Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse

Facebook: Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Facebook: Kiropraktor Alexander Andorff

Instagram: Kiropraktor Alexander Andorff