Senebetennelse: Symptomer, årsaker og behandling

Senebetennelse, også kjent som tendinopati, er en av de vanligste årsakene til smerter i muskler og ledd. Tilstanden kan ramme både aktive og mindre aktive personer, og oppstår ofte som følge av overbelastning over tid.

Mange opplever at smerten påvirker både arbeid, trening og hverdagslige aktiviteter. Heldigvis finnes det effektiv behandling – spesielt når man kombinerer riktig belastningsstyring, målrettet rehabilitering og oppfølging hos kiropraktor eller fysioterapeut.

Innholdsfortegnelse

Hva er senebetennelse?
Vanlige symptomer
Årsaker og risikofaktorer
Diagnostisering
Behandling av senebetennelse
5.1 Akutt håndtering
5.2 Fysikalsk behandling
Rehabilitering og trening
6.1 Dokumentert effekt
6.2 Prinsipper for opptrening
Forebygging
Når bør du oppsøke behandling?
Oppsummering
Forskning og Kilder

1. Hva er senebetennelse?

Senebetennelse er et vanlig begrep for smerter og plager som oppstår i en sene. Faglig brukes ofte begrepet tendinopati, fordi langvarige senesmerter ikke nødvendigvis skyldes en klassisk betennelsesreaksjon. Tendinopati er en kompleks tilstand som innebærer endringer i selve senen, og kjennetegnes først og fremst av smerte, redusert funksjon og lavere toleranse for belastning.

Sener består hovedsakelig av kollagenfibre som er organisert på en måte som gjør at de kan overføre kraft fra muskelen til knokkelen. Sener er svært sterke, men de er samtidig levende vev som kontinuerlig tilpasser seg belastningen de utsettes for. Når belastningen øker gradvis, kan senen normalt tilpasse seg ved å bli sterkere og mer belastningstolerant. Problemer kan oppstå når belastningen over tid blir større enn senens kapasitet til å tilpasse seg.

Hva skjer i senen?

Ved tendinopati oppstår det flere forandringer i senens struktur og funksjon. Kollagenfibrene blir mindre organiserte, og den normale strukturen i senen endres. Det kan også oppstå endringer i senens ekstracellulære matriks – vevet som omgir og støtter cellene og kollagenfibrene.

Samtidig utvikles det økt dannelse av små blodårer og nervefibre i området. Disse forandringene er en del av kroppens respons på gjentatt belastning og direkte påvirkning av vevet. Det er også funnet endringer i aktiviteten til senecellene og i ulike biologiske signalprosesser.

Dette betyr imidlertid ikke at en sene nødvendigvis er «ødelagt». Strukturelle forandringer i en sene kan også finnes hos personer som ikke har smerter. Det er derfor ikke alltid en direkte korrelasjon mellom hvor store forandringene i senen er, og hvor mye smerte personen opplever.

Belastning og senens kapasitet

En viktig del av moderne forståelse av tendinopati er forholdet mellom belastning og kapasitet. En sene tåler normalt betydelig belastning, men kapasiteten varierer mellom personer og kan påvirkes av blant annet alder, tidligere skade, aktivitetsnivå og hvor raskt belastningen økes.

Et typisk eksempel kan være en person som plutselig øker treningsmengden, begynner å løpe mer, introduserer nye øvelser eller øker vektene på treningssenteret. Dersom belastningen økes raskere enn senen rekker å tilpasse seg, kan dette bidra til utvikling av smerter og redusert belastningstoleranse.

Det er derfor mer riktig å se på tendinopati som et samspill mellom belastning, vevets kapasitet og kroppens evne til å tilpasse seg, fremfor å tenke at én enkelt årsak skaper problemet.

Tendinopati kan ramme flere forskjellige sener. Vanlige områder er akillessenen, patellarsenen i kneet, senene rundt skulderen og senefestene på utsiden eller innsiden av albuen. Selv om de ulike tilstandene har mye til felles, kan både symptomer, årsaker og nødvendig rehabilitering variere mellom de forskjellige senene.

2. Vanlige symptomer

Ikke alle senebetennelser presenterer seg helt likt, dette litt grunnet hvordan vært individ oppfatter smerte og dysfunksjon. Vi ser derimot at tilstanden ofte utvikler seg gradvis og kan variere i intensitet.

Typiske tegn inkluderer:

Lokal smerte ved belastning av senen
Ømhet ved trykk over senen
Morgenstivhet(Smerte eller stivhet som regelmessig er der ved oppvåkning)
Smerte ved spesifikke bevegelser
Nedsatt styrke og funksjon der den spesifikke senen benyttes

I de tidligere fasene av senebetennelse kan man ofte merke et ubehag under aktivitet der senen er i bruk. I de mer langvarige tilfellene for personer har hatt smertene over lengre tid vil det også kunne oppleves ubehag i hvile.

3. Årsaker og risikofaktorer

Vanlige årsaker

Repetitiv belastning over tid
En plutselig økning i treningsmengde
Ensidig arbeid eller dårlig ergonomi
Feil tekning i trening eller idrett

Risikofaktorer

Økende alder
tidligere skader
muskelubalanse
Redusert bevegelighet
Lav generell styrke

Ofte ser man at lavgradig smerte har oppstått og blir ignorert grunnet at den ikke er betydelig nok. Ved videre belastning gjennom smertene uten riktig veiledning vil tilstanden ofte forverres.

Diagnostisering

Gjennom grundig undersøkelse hos kiropraktor, fysioterapeut eller annet helsepersonell kan man sammen finne ut om det foreligger seg en senebetennelse. Dette gjøres ved å kartlegge symptomer, belastningshistorikk og kliniske undersøkelser av styrke, bevegelighet og funksjon. I tillegg til dette foretas spesifikke tester for å identifisere den påvirkede senen.

Målet med dette er ikke å bare stille en diagnose, men å forstå hvorfor dette problemet har oppstått. Ved å finne ut «hvorfor» kan vi tilpasse, og bygge opp resistans mot denne «triggeren» slik at forekomsten av tilstandene er mindre sannsynlig i fremtiden.

Kreditering: iStockPhoto / ljubaphoto

Behandling av senebetennelse

Akutt håndtering

I en tidlig fase handler det om roe ned irritasjonen uten å stoppe all aktivitet.

Dette innebærer:

Redusere belastning som provoserer smerte
Tilpasse aktivitet fremfor full hvile
Opprettholde generell bevegelse

Fullstendig hvile anbefales sjeldent, da dette kan svekke senens kapasitet ytterligere.

Fysikalsk behandling

Behandling hos kiropraktor, fysioterapeut eller annet helsepersonell er sentral for å redusere smerte og gjenopprette funksjon.

Vanlige tiltak inkluderer:

Manuell behandling av ledd og muskulatur
Bløtvevsbehandling
Trykkbølgebehandling (ESWT)
Mobilisering og tøyinger
Individuell veiledning i belastningsstyring

Det viktigste ser vi idag ikke kommer fra komplett hvile, men å ha en slags «aktiv hvile» hvor man legger fra seg aktiviteten som irriterer senen og gjennom kontrollert aktivitet tilpasser senen. Det samme gjelder behandling. Forskning viser idag at de beste resultatene ikke kommer fra passiv behandling alene, men i kombinasjon med aktiv opptrening.

Trykkbølgebehandling ved kalkavleiringer

Trykkbølgebehandling (ESWT) er en behandlingsmetode som kan være særlig aktuell ved kalkavleiringer i senene rundt skulderen. En systematisk oversikt og meta-analyse fra 2024, som inkluderte 21 randomiserte kontrollerte studier, viste at trykkbølgebehandling kan redusere smerte og bedre skulderfunksjon. Studien viste også at høyenergi-trykkbølger kan bidra til å redusere eller fjerne kalkavleiringer i senen. Dette støtter bruken av trykkbølgebehandling som en effektiv del av behandlingen ved kalkrelaterte senelidelser.

Rehabilitering og trening

Dokumentert effekt

Rehabilitering er den mest effektive behandlingen for senebetennelse. Forskning viser tydelig at riktig styrketrening gir både smertelindring og bedre funksjon. Forskningen viser og at å kombinere denne rehabiliteringen med trykkbølgebehandling vil gi enda bedre utslag.

Når det gjelder rehabiliteringsdelen har særlig disse følgende metodene god dokumentert effekt:

Eksentrisk trening
Isometriske øvelser
Tung, langsom styrketrening

Disse metodene bidrar til å:

Øke senens toleranse for belastning
Stimulere vevsheling
Redusere smerte over tid

Prinsipper for opptrening

I opptreningsprosessen er det noen nøkkelprinispper man må følge for å ha den største sjansen til å lykkes:

Gradvis progresjon

Belastning skal økes gradvis over tid, på samme måte som man trener en muskel for å bli sterkere, men med strengere krav for å øke belastning.

Riktig dosering av smerte

Noe ubehag under trening vil være normalt. 2-3/10 på personens subjektive smerteskala ses som passende. Smertene skal derimot ikke være så belastende at ubehaget varer i flere timer etter endt trening.

Individuell tilpasning

Treningsprogrammet burde tilpasses spesifikk pasient ettersom det vil være ulike grader av senebetennelse og respons til behandlingsformen.

Kontinuitet over tid

Regelmessig trening, med fokus på gradvis økt belastning og Tolmodighet vil gi best effekt over tid.

Individuelt tilpasset veiledning

Oppfølgning fra behandler øker etterlevelse og resultater.

Forebygging

Forebygging handler i korte trekk om å styrke vevets kapasitet og redusere risikofaktorer.

Hovedtiltak:

Gradvis økning av belastning på gitt sene.
Variasjon i aktivitet
Regelmessig styrketrening
Fokus på teknikk
Tidlig håndtering av symptomer

Å reagere tidlig på smerte er ofte det som skiller en kortvarig plage fra et langvarig problem.

Når bør du oppsøke behandling?

Det er lurt å oppsøke kiropraktor eller fysioterapeut dersom:

Smerten varer i mer enn 1–2 uker
Du opplever redusert funksjon
Smerten påvirker arbeid eller trening
Problemet stadig kommer tilbake

Tidlig vurdering kan forkorte forløpet betydelig og redusere risikoen for kroniske plager.

Oppsummering

Senebetennelse er en vanlig tilstand som kan gi betydelige plager dersom den ikke behandles riktig. Den viktigste nøkkelen til bedring er en aktiv tilnærming, der rehabilitering og belastningsstyring står sentralt.

Behandling hos kiropraktor eller fysioterapeut gir deg:

En presis diagnose
En individuelt tilpasset plan
Trygg progresjon i treningen

Med riktig oppfølging er prognosen som regel svært god.

Ikke på Råholt? Vi har flere klinikker.

Hvis du ikke er i nærheten av Råholt, minner vi også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger andre steder i Norge, inkludert Akershus (Eidsvoll Sundet og Lamberseter) og Aust-Agder (Grimstad).

Oslo: Lamberseter

Akershus: Eidsvoll Sundet

Akershus: Jessheim

Aust-agder: Grimstad

Forskning og Kilder

Brindisino F, Marruganti S, Lorusso D, Cavaggion C, Ristori D. The effectiveness of extracorporeal shock wave therapy for rotator cuff calcific tendinopathy: a systematic review with meta-analysis. Physiother Res Int. 2024;29(3). PubMed – Brindisino et al. 2024
Cooper K, Alexander L, Brandie D, Brown VT, Greig L, Harrison I, MacLean C, Mitchell L, Morrissey D, Moss RA, Parkinson E, Pavlova AV, Shim J, Swinton PA. Exercise therapy for tendinopathy: a mixed-methods evidence synthesis exploring feasibility, acceptability and effectiveness. Health Technol Assess. 2023 Oct;27(24):1-389.
doi: 10.3310/TFWS2748. PMID: 37929629; PMCID: PMC10641714.
Millar NL, Silbernagel KG, Thorborg K, Kirwan PD, Galatz LM, Abrams GD, Murrell GAC, McInnes IB, Rodeo SA. Tendinopathy. Nat Rev Dis Primers. 2021 Jan 7;7(1):1.
doi: 10.1038/s41572-020-00234-1. Erratum in: Nat Rev Dis Primers. 2021 Feb 3;7(1):10. doi: 10.1038/s41572-021-00251-8. PMID: 33414454.
Pavlova AV, Shim JSC, Moss R, Maclean C, Brandie D, Mitchell L, Greig L, Parkinson E, Alexander L, Tzortziou Brown V, Morrissey D, Cooper K, Swinton PA. Effect of resistance exercise dose components for tendinopathy management: a systematic review with meta-analysis. Br J Sports Med. 2023 Oct;57(20):1327-1334.
doi: 10.1136/bjsports-2022-105754. Epub 2023 May 11. PMID: 37169370; PMCID: PMC10579176.